Onsdag 27. juni kl. 09.00:
Niels-Henrik M. Hansen, PhD. cand.scient.soc. Dansk Senter for Ungdomsforskning, Aarhus Universitet, Danmark
Noen stikkord fra hans forelesning: * Hørselshemmede med høreappareat = ikke funksjonshemmet. * Mobbing er et stort problem for mange hørselshemmede * Mange har problem å få arbeid * Når en hørselshemmet er i gruppe med hørende behøves det at en prater, – og at ikke alle prater i munnen på hverandre * Hørselshemmet blir en «sosial lim» * Faller en hørselshemmet utenfor = dårlig livskvalitet * Ikke lett å oppfatte vitser, men hørselshemmede velger å le selv om han/hun ikke forstår vitsen * Man later som om man forstår (det kan være en fordel, en farlighet eller en kostnad) * Hvis du forteller at du har en funksjonsnedsettelse, vil de kanskje unngå deg (de blir usikker på hvordan de skal oppføre seg) * Mange prater under støyende omgivelser…
Berit Elisabeth Tollefsen,leder av Briskeby skole og kompetansesenter, Norge.
Hun har jobbet 18 år på Briskeby. Hun sa at det finnes et hav av yrkesmuligheter også for hørselshemmede ungdommer. Undersøkelsen viste at mange unge mangler god informasjon. De må ut og se folk i ulike yrker. I dag er det 36.000 personer under 30 år her i Norge som har uføretrygd. «God kommunikasjonsevne er viktigere og viktigere for å komme inn i arbeidslivet», sa hun blant annet. «Dårlig hørsel = dårlig selvtillit». Det er viktig å være ærlig og stolt over å være hørselshemmet, og fokusere på hva du er god til. Mange har gitt hørselshemmede råd om å bli tolker. Går det an? Det er viktig med god rådgivning. Mange hørselshemmede har grått hos meg da de fikk vite realitetene.
Shirley Coomber, Ed D i Educational Leadership, PCAS, Canada, og de to andre (bildene under) snakket om tekstbasert kommunikasjon (skrivetolking). Mye av det de fortalte gjaldt hørselshemmede studenters muligheter og rettigheter som student. De skal ha like muligheter som hørende i klassen, få med hva alle sier. Teknologien med skrivetolk (som ikke behøver å være tilstede i klasserommet, men lytte til læreren via øretelefon, og skrive tekst som så blir vist på den hørselshemmede studentens laptop).
Jean Campell, PhD i voksenopplæringen, pedagogisk konsulent, Canada.
Susanne Dadson, MA i Rådgivning Psykologi, Canada.
De canadiske foreleserne ser på spørsmålet på storskjermen, stilt av en dame fra Russland, bosatt i Amerika.
Professor Bjørn Hvinden, Forskningssjef, mag, art I sosiologi dr. philos, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA. Han snakket i ca halv time om generelle rettigheter for funksjonshemmede i forbindelse med arbeid (ikke bare hørselshemmede).
Geir Lippestad, advokat og styreleder Briskeby skole og kompetansesenter, Norge snakket om hørselshemmede i arbeidslivet. Det er for mange hørselshemmede som faller ut av arbeidslivet. For mange er det en nedtur ikke å fortsette. Det er viktig å ha arbeid, ikke bare på grunn av inntekter, men arbeidsplassen er også et sosialt arena der man kan utvikle seg som menneske. Veldig rikt på livskvalitet.
Norge fikk diskrimineringslov i januar 2009. Det er mange land i verden som har lignende lov. Formålet med loven er likhet for alle, og å fjerne forskjellene og fremme likestilling og likeverd.
Problemet er at arbeidsgiver/arbeidstakere ikke kjenner til mulighetene. De vet ikke hvordan de skal gå frem for å komme med gode løsninger sammen med arbeidsgiveren. Mange hørselshemmede faller ut og slutter på grunn av manglende universiell utforming.
Det er ikke lett for arbeidsgivere å forstå hva hørselshemmede trenger. Det er lettere å forstå hva rullestolbrukere trenger.
Vi gjør på alle måter en samfunnsnyttig oppgave om vi står i arbeid . Det er ingen samfunn som har nytte av at mange faller utenfor arbeidslivet.
Spørsmål fra nederlenderen Marcel til advokat Geir Lippestad. Noe av svarene fotografert fra skrivetolkskjermen under.
Sif Bjarnason, doktor kandidat, Svensk Institutt for funksjonshemmede forskning, Ørebro Universitet, Sverige.
Det var imponerende å se japansk skrivetolk i aksjon.
