Torsdag 28. juni
Hørselstest på Torgalmenningen, midt i Bergens storstue
De fortalte at det var mange som ønsket å få hørselen sin testet. Noen kom langveisfra bare for å få testet hørselen (tilbudet var kunngjort i Bergens Tidende).
GRIEGHALLEN:
Frivillige fra HLF Bergen var her tirsdag, onsdag og idag for å dele ut «MyLink» til de som ønsket det. Som sikkerhet for utlån av PHONAK sine «MyLink» (telespole) leverer de visa-kort eller pass, som de får tilbake når de leverer utstyret. Dette fungerer slik at det som foreleserne sier blir overført trådløs direkte til telespolen som de har rundt halsen, og kobles til T (CI eller høreapparat). På bildet ser vi, fra venstre: Otto Øksnes, Hilde-Jannecke Hellestvedt og Reidar Breistein.
Mylink (brukerveiledning)
kl. 09:
Formiddagens konferanse ble styrt av Ulf Olsson (til høyre på bildet), medlem av IFHOH-styret. Han presenterte første foreleser, prof. Mats Ulfendahl (til venstre), Center for Hearing and Communication Research, Karolinska Institutt, Stockholm, Sverige. Han hadde temaet «Novel Behandlingsstrategier for Hørselshemmede – fra en «Ekspermentist» («utvikler») perspektiv».
Professoren sa at 14% av befolkningen i Sverige har så stort hørselstap at det påvirker hverdagen. 250 millioner mennesker over hele verden bruker høreapparat. Han snakket mye om stamceller, om å reparere hjernen, om å erstatte ødelagte stamceller med nye. Han sa også at det var antydet å bruke laser mot tinnitus, men at proffene sa at det ikke ville hjelpe. Osv osv. Illustrasjonen under viser en av mange illustrasjoner som var vist på storskjermen.
Neste foreleser var Peter Nordqvist (bildet), PhD Hearing Technology, Hearing Bridge Research Institute, Sverige. Tema: «Hørsel instrument (høreapparat) teknologi – Hva er viktig for den enkelte?» (han er «hørselsbro-forsker», sto det på skrivetekstet skjerm)
Han sa at det er 1,3 millioner hørselshemmede i Sverige, og at 367.000 av dem bruker høreapparat. Hvor bruker de høreapparatet (generelt)? 45% i «rolig miljø», 27% i «stille miljø», 12% i «støy-graderte miljøer».
Hovedsalen (bildet over) i Grieghallen sør der de fleste forelesningene ble holdt.
På ettermiddagen var det forelesning tilknyttet offentlig kulturtilbud som også hørselshemmede må få tilgang til. Foreleseren kom fra Canada: Michel Nadeau (bildet under). Forelesningen fant sted oppe i Grieghallen (bildet over), med maks 30 tilhørere. (En annen døv hadde tegnspråktolk med seg ned i forelesningssal i kjelleretasjen. Jeg fulgte med i skrivetolkingen og visste at mye ikke kom med der i forhold til tegnspråktolking.)
TILGJENGELIGHET MED LYD
Michel Nadeau kom fra provinsen Quebec, med 8 millioner innbyggere (Canada har 10 provinser med tilsammen 33,5 millioner innbyggere). Han er president of the Quebec Hard of Hearing Association Canada. – Vi fremmer tap av hørsel, har leksjoner i munnavlesning, utgir medlemsblad 6 ganger i året. Og, tro det eller ei, 10% av befolkningen er hørselshemmet, sa han. (Generelt sier vi at 0,1 av befolkningen i I-land er døve/tegnspråkbrukere, og ca 10% av befolkningen har mer eller mindre grad av hørselstap. Da skulle det tilsvare ca 5.000 døve og ca 500.000 hørselshemmede, men Hørselshemmedes Landsforbund opererer med ca 700.000 hørselshemmede i Norge.)
Michel opplyser at hans organisasjon jobber med å få de ansvarlige for film, teater, TV, omvisningssteder o.a. til å installere FM-utstyr. Ved inngang til slike steder, kan man få opplyst at de har utstyret. En liten del er plassert i taket. Den synkroniserer frekvensen hos deg, og BINGO! Da får du inn «teleslynge-lyd» til apparatet ditt. – Alt kommer inn i øret, og du kan høre personen langt unna.
1 av 3 personer over 65 år er hørselshemmet. 1 av 2 over 75 år er hørselshemmet, sa han.
Michel fortalte hva de har gjort for å få spredd utstyret på kulturinstituter i provinsen:
Blant medlemmene skapte vi en gruppe kulturelle fans. Jeg hadde medlemmer som elsker å gå på kino, og en annen en pensjonert lærer som likte drama og en annen fan av Michael Jackson. Jeg satte dem sammen og sa: La oss lage en komite og se hvordan vi kan få liv i gata.
Vi laget brev som vi sendte til ca 500 eiere av stedene som hadde show, drama og filmer i provinsen. Og så eliminerte vi 200 av dem. Hvorfor? Jo, fordi vi har en kode på bygninger i Quebec, som sier at et område på mer enn 100 m2 må utstyres med utstyr for hørselshemmede.
Her om dagen måtte jeg klage til myndighetene som har ansvar for implementeringen av lov for bygninger. De visste at de måtte betale ca 500 dollar pr kino i bot – de hadde 20 teatre i provinsen. Da endret de mening og bestemte seg for å skaffe utstyret. Men vi måtte mase.
Vi laget en liten veiledningshefte med oversikt over alle kulturstedene som har fått installert FM-system (se kopi av et par sider, under). Medlemmene våre er veldig fornøyd. De bruker den. De beholder den i lomma eller veska. Og de går til steder de kan høre godt. Det er ikke fordi de hørselshemmede at vi ikke liker kulturelle ting. Det sier jeg til teatre og kinoer og så videre.
Spørsmål fra salen: – Teatrene og byggene har et system som de må betale selv? Michel Nadeau svarte: Ja.
Blir det dyrere billetter? – Nei, det påvirker ikke billettprisen. Kostnaden tas av eieren. Det er en ekstraservice som GIS til kundene som kommer.
Spørsmål fra en fra Nederland: – Hva gjør dere når eieren av hallen eller teateret sier ”nei, vi vil ikke ha dette.” Hvis de nekter å installere utstyret? Michel: Vårt beste alternativ er å spørre medlemmene våre om de kan hjelpe oss med å få dem til å endre mening.
Neste foreleser var Tabitha Allum (bildet), Chief Executive of Stagetext, Storbritannia.
TILGJENGELIGHET MED TEKST
Tabitha har jobbet 12 år hos Stagetext. Hun sa at det var dårlig tekstetilbud for hørselshemmede i Storbritannia. De så mye bra i USA og tok mye av erfaringene derfra. Gjennom årene har de utviklet tekstetilbud på kultursteder i Storbritannia. De har hjulpet 40 teatre å få skaffet seg eget teksteutstyr, og de har utdannet 42 steder til å drive med tekstearbeid.
Blant annet sa hun:
– Mange hørende ser på teksten, like mye som hva som skjer på scenen.
– Du hører bedre når du kan lese.
– Teatrene/skuespillere liker egentlig ikke å ha teksten på scenen. Hvis de kan legge problemet i hendene på publikum, blir de glade. Men publikums erfaring ved å lese ved stolen, når de ser på noe langt unna, er ikke komfortabelt. Derfor forteller vi ikke om at vi driver med lukket teksting. (Altså, de foretrekker å få teksten framme nær scenen, istedenfor en liten boks med tekst-tidplay å ha for hånden.)
– En feil teatrene gjør, mener vi, er at de bestemmer seg for å tilby teksting, men putter det veldig langt unna scenen for å ikke forstyrre ”det normale publikummet”. Det gjør det enda mer forstyrrende for de som bruker teksten av og til. Vi får lite klager av hørende publikummer når tekstingen vises tydelig også for dem.
Fordelen for oss er å få teatermanus på forhånd så vi får det inn i systemet. Vi får også med hvem som snakker. Når skuespillerne glemmer replikker, hopper skrivetolken over til neste replikk osv.
I begynnelsen trodde teaterfolkene at volum var et problem, at hørselshemmede behøvde høyere lydstyrke. Men nå vet de at tekst behøves.
Karen Michelle Olsen (bildet) fra Norge (hun var en av skrivetolkene under kongressen): – Vi har ikke noe så bra som Stagetext i Norge. Det er mye hardt arbeid for å få tolketjenesten til å forstå at vi trenger mye forberedelser til konferanser og teaterforestillinger og så videre.
Det følger med masse tekniske utstyr når HLF har store arrangementer. Som det var nevnt i Bergensavisen 28. juni, var det veldig god tilgjengelighet for hørselshemmede under verdenskongressen: FM-anlegg (telespole), skrivetolk på norsk, engelsk og japansk, tegnspråktolk.
